Skal USA aldri få fred?

Jeg trodde i min naivitet at jobben til politikere, byråkrater og andre med innflytelse var å snakke med politikere, byråkrater og andre med innflytelse.  

Da vil vi bedre kunne forstå hverandre og løse oppgaver på en bedre måte.

Justisminister Jeff Session har snakket med den russiske ambassadøren til USA to ganger i 2016. Den ledende presse verden over er opprørt og Nancy Pelosi mener han må trekke seg for ikke å ha fortalt dette under høringen.

- Hva i all verden er det de driver med?

Jeff Sessions har vært en mektig samfunnsaktør i tiår så det skulle da bare mangle at han ikke snakker med folk. Han har sikkert snakket med ambassadørene til en rekke andre land også. Ja kanskje den Norske til og med. For alt vi vet kan Sessions samtaler ha vært på et cocktailparty eller en innsamling til trengende.

Da justisminister Loretta Lynch møtte Bill Clinton i all hemmelighet på Phoenix flyplassen den 27. juni kom det bare krusninger fra den ledende presse verden over. Dette var midt under valgkampen og ett år etter at etterforskningen mot Hillary Clinton startet. Skulle nesten tro at det ble dysset ned.

Clinton og Lynch hevder hardnakket at de hovedsakelig snakket om barnebarna på flyet til Lynch. Da er det kanskje forståelig at Clinton stoppet avgangen sin midt på taxebanen, snudde flyet og ventet på at Lynch sitt fly skulle lande slik at de faktisk kunne snakke om barnebarna under fire øyne. Eller kunne det ha noe med etterforskningen mot Hillary å gjøre? Vel - hvem vet - jeg tror nok kanskje det var barnebarna ;-).

Dette er egentlig ikke noe å spøke med for det har med vår frihet og vår ytringsfrihet å gjøre.

Jeff Session blir nesten kjølhalt for å snakke med en helt naturlig samtalepartner to ganger i løpet av et år mens Loretta Lynch tydeligvis kunne tillate seg å la seg påvirke av president Clinton i etterforskningen mot hans kone Hillary uten at den ledende presse løftet stort mer enn et øyebryn.

Pressen skriker om vern av ytringsfriheten men de mener tydeligvis at det bare skal gjelde dem selv.

Vi må snart forstå at enhver er seg selv nærmest. Vi gjør disposisjoner vi tror vil fremme oss selv. Dette gjelder like mye for stater som for enkeltmennesker og familier.

Ytringsfriheten gjelder alle også stater. Så hvis for eksempel Danmark mener at Iran bryter menneskerettighetene skal den Danske stat kunne hevde det uten at det blir bråk av den grunn.

Når Obama hevder at Russland stod bak svertekampanjer mot Hillary Clinton under valgkampen er det greit nok. Det som ikke er greit er at den ledende pressen gikk fullstendig amok med å hevde at Russland og den Russiske presse prøver å påvirke valget i USA.

Vel - det er faktisk Russlands og alle andre staters rett og plikt å rapportere, kommentere og sette søkelyset på mulige kritikkverdige forhold hos andre. Stortingspolitikere og regjeringen her i Norge kritiserer andre land hele tiden. Norsk presse kritiserer og forsøker å sverte andre lands partier under deres valgkamper også hele tiden uten at det ser ut til å bry oss.

Vi må innse at med dagens teknologi settes det et større press på stater, partier og kandidater. Dette må vi leve med og det er bare en naturlig evolusjon politikken må innrette seg etter.

At Russland ser seg tjent med at Obama-administrasjonen er skiftet ut og at Hillary ikke får anledning til å fortsette er ene og alene Obama-administrasjonen og det demokratiske partiets skyld. Vi vet jo at Obama ikke var direkte vennligsinnet.

At demokratene nå griper etter ethvert lite halmstrå er helt naturlig - men etter mitt syn veldig ynkelig.

At den Norske presse sluker alt dette rått er bare flaut.

La oss gi USA ro og fred til å komme seg videre. Alt går jo så det suser!

Våkn opp!   ;-)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits